meny:

FAQ – Spørsmål og svar

Informasjon om batterier og strøm i båt

Informasjon om batterier og strøm i båt

Viktig inndeling: Startbatteri og forbruksbatteri. Først noen viktige begreper: Ah – eller amperetimer. Dette er batteriets kapasitet eller ”enegireserve”

CCA – Cold Crank Amps – Dette kan beskrives som batteriets mulige kaldstartstrøm

Ladespenning. – Dette er spenningen batteriet lades med.

14,2V til 14,4V i sluttfasen av vanlig lading ved +25 ° Celsius.

Spenning måles direkte på batteripoler ved min høy tomgang. (2000+ RPM) Ofte 13,6V til 13,8V ved vedlikeholdslading. Noen ladere bruker også 13,2V

Syrevekt.- Batterisyrens spesifikke vekt. Denne skal være 1,24 til 1,28 ved +25 °C for ett fulladet batteri.

Ved +15 °C: 1.273 til 1,293

Ved +5 °C: 1,266 til 1,286

Vi bruker her en faktor på 0,007 som trekkes fra / legges til syrevekt for hver 10 ° Celsius ned eller opp fra 25 ° Celsius.

Vanlig oppgitt levetid på ett Bly/Syre startbatteri vil være 3 til 5 år. I praksis, med godt stell
og ved å begrense forbuk til 50% kapasitet (12.24V) gjerne 5 til 7 år.

Om en velger å ”tyne” batteriene ned til 11V vil levetiden reduseres drastisk.

Startbatteri – Ett startbatteri er for å starte motoren. Dette batteriet må klare å levere mye energi over ett kortere tidsrom.

Dette kan betraktes ved å se på batteriets kapasitet (Ah) + CCA eller kaldstartstrøm.

Hver motorleverandør pleier å spesifisere dette. Det kan se slik ut: 115 Ah / 860 CCA.

Her kan vi se at batteriet har en kapasitet på 115 Ah og at batteriet kan levere 860 A idet vi
skal starte. Om vi skal skifte startbatteri og kun ser på Ah kan vi ende opp med problemer med å få start, spesielt ved lave temperaturer.

Mange batterier leverer ”kun” rundt 700 CCA.

Batteriets kapasitet sett mot temparartur. Eksempel ved ett fulladet batteri: Ved +25 °C = 100%

Ved 0 °C = 65%

Ved -18 °C = 40%

Vanlige batteri typer: Bly/Syre Batteri – Gel Batteri – AGM Batteri

Forskjell på Gel, AGM og åpne bly syre batterier

I forhold til tradisjonelle åpne bly syre batterier er Gel og AGM batteriene ventilregulerte og
derved også eksplosjonssikre. Syre kan ikke lekke ut. Gass rekombineres i batteriet og slippes kun ut ved unormalt trykk i batteriet. Levetiden kan uttrykkes i opp og utladesykluser.

AGM og spesielt Gel er mer avhengig av korrekt ladespenning, siden batteriene ikke kan etterfylles og derfor ikke må overlades slik at gass slipper ut. Det er store forskjeller i hva batteriene tåler av dyputlading, dette er et uttrykk for levetid.

Som eksempel kan et Bly/Syre fritidsbatteri tåle ca 250 lade/forbruks sykluser til 50% av
kapasiteten, AGM ca 450 sykluser og Gel ca 650 sykluser. Forskjellen øker med grad av utlading. Ved et bruk som jevnlig lader ut batteriet 50% (ca 12,3V) kan et gel batteri holde opptil 6 – 7 ganger så lenge som et konvensjonelt batteri

Beregning av forbruk / kapasitetsbehov på forbruksbatterier.

Forbruk / Spenning = Strøm X Forbrukstid = Kapasitet

Forbrukere       Watt   Volt   Ampere   Timer   Ah-Amperetimer
Belysning          35      12       2.9            5               14,5
Tv                      50      12       4.2           5                 21
Radio/Stereo     25      12       2,1           5                10,5
Kjøleskap          24      12        2             24               48
Vann/septik       20      12       1,6            2                 3,2

Totalt: 
97,2 AH-Amperetimer

La oss runde opp dette av til 100 Ah.

Som vi ser ”spiser” dette forbruket 100 Ah i løpet av kun ett døgn.

Noen vi si at så mye bruker da ikke jeg. Sikkert riktig, dette er kun ment for å illustrere ett
faktisk ikke uvanlig forbruk på en litt større båt. Her bør også nevnes flere forbrukere som kan lure en. Div ladere til mobiltelefoner, pader og bærbare pc’er. Det er lett å glemme å plugge fra disse. Flere liker å ha med en kjølebag i tillegg til kjøleskapet. De fleste av disse baseres på petier elementer som trekker mye strøm. Normalt 4 til 7 A kontinuerlig.

Da vil dette utgjøre 48 Ah ved 4 A og 84 Ah ved 7 A for 24 timer drift.

Videre liker mange å ha VHF’en stående på hele tiden. Eller hva med diverse ”koselys”. Alt trekker! Om vi skal beregne kapasitetsbehov på forbruksbatterier er det lurt å være realistisk. I eksempelet over kom vi til 100 Ah/døgn. Det vil si ca 250 Ah for en helg.

La oss se på hvor stor kapasitet vi da trenger for å dekke 250 Ah

Med tanke på at vi kun skal belaste batteriene ned til 50% kapasitet, må vi altså gange ønsket forbruk med 2.

Om vi så ønsker å ha 250 Ah tilgjengelig kapasitet, trenger vi en batteribank på totalt 500 Ah. Selv om både AGM og Gel batterier oppgis til å ”tåle” både flere og dypere utladninger, så bør vi huske på følgende:

Mye utstyr som kjøleskap og dieselvarmere ofte har en nedre spenningsgrense fra 10.6V til 11.3V og hvor de vil slå seg av – eller nekte å starte. Husk hele tiden på at vi bør kun tappe ned til 50% kapasitet før ny full lading.

Enkel oversikt

Ladetilstand Syrevekt ved 20 °C Spenning i hvile (min 6 timer etter lading)

  • 100% 1,265 til 1,285 12,65V+
  • 75% 1,225 12,45
  • 50% 1,190 12,24
  • 25% 1,155 12,06
  • 0% 1,120 11,89

Hvorfor ett forbruksbatteri i båt kan bli ødelagt?

Alle batterier har en begrenset levetid. Hovedgrunnene til at de eldes er: for høy temperatur, for dype utladinger, overlading, underlading og sulfatering. Unngå at batteriet blir dyputladet. Det vil si utladinger til under ca. 50 prosent av batteriets kapasitet. Har du en batteribank på 200 Ah, skal den aldri lades ut under en kapasitet tilsvarende 100 Ah.
Med andre ord: Du må ha dobbelt så store batterier som den kapasiteten du trenger om bord! Bruker du 100 Ah i døgnet, trenger du en batteribank på 200 Ah, forutsatt at den lades opp hver dag. Da vil batteriene leve lengre.

Ved lading går ladestrømmen fort drastisk ned, slik at en ikke tror at en 70Ah Dynamo, gir 70Ah i flere timer, men synker parallelt med økt motspenning i batteriet. Spenningen på dynamoen har mye og si for hvor godt du får ladet batteriene. Lades batteriene ut under 50 prosent-grensen, reduseres levetiden vesentlig.

Vinterlagring:

Det anbefales at batteriet lades fullt opp etter sesongen og deretter 3-4 ganger i løpet av
vinteren, det bør unngås at laderen står på hele vinteren igjennom.

Viktig! Vask alle batteritoppene med varmt vann for å fjerne ledende belegg. Gjør dette både før og etter siste lading før vinteropplag.

Koble av begge batteripolene slik at batterier er helt frakoblet. Om nødvendig etterlades
batteriene ved behov i løpet av vinteren.

Konstant vedlikeholdslading, som veldig mange gjør, tørker ut batteriene på lang sikt, og forkorter levetiden.

Ladespenning

Normal ladespenning for et 12 V batteri bør være fra 14,2 til 14,4 V ved +25 C, målt direkte på batteripolene. Tester og praksis viser at man bare får ladet opp halve batterikapasiteten med en ladespenning på 13,7 V, istedetfor 14,4 V.

Det er ikke uvanlig at det tar like lang tid å lade et batteri fra 80 prosent til 100 prosent som
det tar å lade det opp til det er 80 prosent fulladet.

Dersom man ikke når gass-spenning (på ca. 14,4 V) under lading, blir batteriet heller ikke
fulladet, uansett hvor lang tid man lader. En to timers båttur ut til den faste plassen på fredagen – og samme tur tilbake på søndag – er aldri lange nok til å få fulladet batteriene fra motorens dynamo. Selvutlading skjer både inne i batteriet og ved krypstrømmer på utsiden. For at batteriet skal forbli fulladet, er det viktig å ha en vedlikeholdslader tilkoblet, men bør ikke stå på hele tiden. Denne spenningen skal være lavere enn fulladespenningen, for å sikre at batteriet ikke begynner å ”koke”, dvs at det får et altfor stort vannforbruk.

Ladespenning for Gel batterier er ofte noe lavere, det må taes hensyn til. De fleste nye ladere har valg av program for batteritype. Det er vanlig med en vedlikeholds ladespenning på fra 13,6 til 13,8 V

Ladestrøm

For normal bruk i en båt bør laderen kunne levere en strøm som tilsvarer 10% til 20 % av total batterikapasitet. Den bør kunne levere såpass mye fordi ladingen ofte foregår samtidig med at det forbrukes strøm om bord – som når man ligger i en gjestehavn (se parallell belastning). Da vil noe av laderens strøm gå til forbruk, og noe til å lade batteriene.

Skal laderen kun benyttes til vedlikeholdslading i hjemmehavnen, trengs kun en mindre lader på 5 til 10 prosent av batterienes totale kapasitet. Laderen skal sørge for at batteriene holder seg fulladet til de skal benyttes. Laderen må ikke overlade batteriene og bør ikke stå på hele tiden. Dersom laderen ikke er elektronisk styrt, bør ladestrømmen begrenses til 1/10 av batteriets kapasitet. Ladestrømmen til batteriet bør ikke under noen omstendigheter overstige 20 prosent (1/5) av batterikapasiteten. Det anbefales elektronisk styrt lader.

Tabellen under viser hvor stor lader man bør anskaffe, avhengig av batterienes totale kapasitet i Ah.

  • 100 Ah – 8A til 10A
  • 300Ah – 10A til 25 A
  • 500Ah – 25 A til 50 A

Har du for eksempel en batteribank med en total kapasitet på omtrent 100 Ah i båten, anbefales en lader som kan levere fra 8 til 10 A. En lader på mer en 50 A frarådes også, da ladestrømmen kan være ødeleggende høy.

Parallell belastning

En lader for landstrøm bruker du i hjemmehavnen og/eller når du ligger i en gjestehavn. I det
første tilfellet er hensikten vedlikeholdslading, for å holde batteriene toppladet. Da er som regel alt annet elektrisk utstyr om bord slått av. Denne situasjonen klarer de aller fleste ladere. Bruker du laderen i en gjestehavn er som regel mye annet elektrisk utstyr i bruk samtidig med at batteriene lades, som eksempel kjøleskap, lys, musikkanlegg, radio og TV.

En lader som er beregnet for slik parallellbelastning, vil ved påslag av kjøleskapet eller andre
forbrukere bare øke utgangsstrømmen tilsvarende, uten å skifte fra den ladefasen den er i.

En lader som ikke er beregnet for denne type bruk, vil kanskje starte ny bulk ladefase på nytt. Om laderen begynner på en ny ladesyklus, selv om batteriet er fulladet, kan batteriet etter hvert begynne å koke, noe som vil medføre økt fare for knallgass og større væskeforbruk.

En lader som er konstruert for parallell belastning vil bare starte en ny ladefase når den
tilkoples lysnettet, når den tilkoples batteriet, eller hvis spenningen faller under en viss verdi
(ofte 12,3 V) i mer enn 5 sekunder.

Ett 100% fulladet batteri har en hvilespenning på ca. 12,72 V

Ett 50%, eller halvladet batteri har en hvilespenning på ca. 12,24 – og bør lades!

Batteriet må ”hvile” 6 timer til ett døgn før hvilespenningen måles.

Husk at et halvladet batteri kan fryse og bli ødelagt ved normale vintertemperaturer.

Sulfatering

Sulfatering betyr at det har dannet seg et belegg av blysulfat på platene inne i batteriet. Det
reduserer batteriets evne til å ta opp og gi fra seg lading. Sulfatering oppstår oftest ved at batteriene settes bort uten å lades først, eller at man bruker batteriene på en slik måte at de ikke tilføres nok lading. Man kan anta at et batteri er sulfatert dersom spenningen under lading stiger fra tilnærmet utladet til godt over 13 volt i løpet av noen minutters lading.

Jo mer batteri-spenningen stiger utover det normale, jo kraftigere kan man anta at batteriet er sulfatert.

Sulfatering unngås først og fremst ved å sikre at batteriene er fulladet til enhver tid. De må for all del ikke settes bort i uladet tilstand. Er et batteri først sulfatert, er det i følge batteri
produsentene svært vanskelig å få vekk. Lagring over tid bør batteriet kobles fra det elektriske systemet. Små strøm mengder om bord klokker, etc. vil tappe batteriet.

Kabeldimensjonering.

I alle kabler vil der oppstå ett spenningsfall over kabelen avhengig av størrelsen på strømmen som løper i den. Med andre ord har alle kabler en indre motstand som øker med lengden på kabelen. Vi må her ta med både pluss og minus kabel. Eks: om avstand til forbruker er 3m, må dette ganges med 2 for å få med hele kabelen. På 12 Volts
anlegg teller hver milivolt spenning, spesielt i ladekretsløpet.

La oss ta ett eksempel:

Det er 3 meter fra lader til batterier. Om vi nå ganger med 2, har vi 6 meter kabel totalt. I start
av lading går der 30A. Om vi vil akseptere ett spenningsfall på 0,1V krever dette at kabel er på 35 kvadrat. Om vi vil akseptere ett spenningsfall på 0,2V krever dette en kabel på 18 kvadrat. I praksis kan vi her bruke en kabel på 20 kvadrat. Vi har da ett spenningsfall på 0,2 volt i starten av ladingen. Dette synker etterhvert som ladestrømmen synker.

Ved 10 A ladestrøm vil spenningsfall nå være ca 0,05V.

I slutten av ladingen kan vi være nede på 5A ladestrøm. Spenningsfall vil da være ca 0,03V. Noen ladere har egen kobling som måler spenning direkte på batteri. Egen måleledning. Da vil selv dette tapet bli kompensert. Beste løsning er når lader også har måling av temperatur på batteriet. Da vil ladespenning bli best mulig under alle forhold. Det er lurt å være “raus” når det gjelder kabling i båt.

Husk at spenningsfall kan også oppstå i alle koblinger. Sjekk kabelsko etc årlig. Bruk kabel og kabelsko av god kvalitet! Kabel skal være kobber. Spenningsrele – skillerele – OBS!

Det er nå mest vanlig å benytte ett spenningstyrt skillerele for batteribanker. Disse er veldig
praktisk siden det automatisk styrer lading til begge batteribanker.

Virkemåte: Ved hvilespenning på batteibanker – mindre en 13,7V vil releet være frakoblet. Ved kjøring av motor eller ved bruk av lader vil startbatteri først motta lading.

Når dette oppnår 13,7V+ vil releet slå inn og også koble inn forbruksbatteri. Etter lading og når spenning detter under 13,7V vil releet koble fra og skille batteribankene
igjen.

OBS! Har konstatert en mulig alvorlig feilkilde her.

Om vi husker på at disse releene har en rating som ofte sier 60A eller 140A ser vi at max støm de er beregnet på ligger på dette nivået.

La oss nå si at vi har satt båten på lading i god tid før helgeturen. Gjerne 2 døgn før. Når vi så kommer ned i båten er det om å gjøre å komme raskt ut. Vi slår av lader og kobler fra landstrøm.

Like etter starter vi gjerne båten……..

Det vi ikke har tenkt på er at batterispenning fremdeles kan være over 13,7V – og skillerele
fremdeles ligger inne….

Om vi nå er uheldig vil vi ødelegge releet. I værste fall vil kontakten i releet brenne seg fast og begge batteribankene være permanent sammenkoblet!

Vær sikker på at rele er gått av FØR start. De fleste rele har ett lys som indikerer dette.

Slik reparerer du en ødelagt stålpropell

Hvordan skifte og indekserer tennplugger på Evinrude E-Tec

Slik konserverer du din Evinrude E-TEc påhengsmotor

Securmark av båt og motor

Securmark er et unikt system som langt på vei hindrer tyveri.
Når du skal kjøpe deg en ny båt og motor, anbefaler vi deg på det varmeste å merke disse med Securmark. Dette kan spare deg for mange penger og unødvendige problemer i fremtiden!

page511.jpg

• Norges mest solgte tyverimerkesystem!
• Umulig å fjerne!
• Virker preventivt!
• Lavere forsikring!
• Lavere egenandel!
• Anbefalt av politiet og forsikringselskapene!

PRISER SECURMARK PLUSS – NYMERKING

Pris Antall merker
Utenbordsmotor 1.790,- 3 + 2.500*
Båter inntil 5 meter u/motor 1.990,- 3 + 2.500*
Båt med 1 motor maks 5 meter 2.990,- 6 + 7.500*
Båt med 1 motor over 5 meter 3.290,- 7 + 10.00*

*) Antall graverte merker + antall mikromerker

Tyvene unngår båter og motorer som er merket med Securmark!

Båttyverier er et stort problem i Norge, og hvert år stjeles et stort antall båter og motorer.
De fleste tyverier skjer som regel på det mest ubeleilige tidspunkt – like før, eller i ferien. Heldigvis er det både enkelt og rimelig å redusere risiko!

Tyver foretrekker båter som ikke er merket!

En effektiv tyverisikring er å sørge for at båten er så verdiløs for tyven at han heller tar en annen. Dette oppnår man med Securmark tyverimerking. Merkekoden som påføres en rekke steder på båt og motor er umulig å fjerne. I tillegg registreres alle opplysninger om båt, motor og eier i Securmark sin sentraldatabase. Ved eierskifte er det dermed enkelt å kontrollere eierforholdet og å sjekke om båten er stjålet. På den måten unngår man å kjøpe tyvegods og forhindrer at stjålne båter videreselges.

Du får rabatt på forsikringen! Gjett hvorfor…

De fleste norske forsikringsselskaper gir deg rabatt på forsikringspremien når du har tyverimerket båten din. Det gjør de fordi de vet at båter som er merket med Securmark er mindre tyveriutsatt enn andre båter.

 

MERKING AV NY BÅT

Vi utfører Securmark tyverimerking. Bestiller du båten ferdig merket reduseres risikoen for tyveri allerede fra dag en!

Securmark-merking av eldre båter og motorer

Mange av våre kunder ønsker også at vi skal merke deres eldre båt og motor. Dette er ikke noe problem! Flere og flere skjønner at dette er en god investering.
Ring oss og avtal time for merking!

Bestill merking i dag, så er du klar når sesongen starter !

NYHET: SECURMARK® PLUSS

Med Securmark Pluss får du markedets beste tyverimerking.
Produsenten av Securmark streber hele tiden etter å være i forkant innen tyverimerking. Det innebærer at de bruker mye tid på å utforske forskjellige merkemetoder for å kunne tilfredstille fremtidens økte krav til sikker identifisering av gjenstander.

Produsenten av Securmark har kombinert to merkemetoder, Securmark® Standard og Mighty Dot™ for å skape de unike Securmark® Pluss.

Hva er Securmark® Pluss?

page515.jpg

Mighty Dot teknologien består av mikromerker (ca. 1 mm i diameter) som inneholder Securmark merkekoden og Securmark sin webadresse. Merkene stanses ut fra en mikrofilm og blandes med en spesiell klarlakk for å kunne påføres ved hjelp av trykkluft. Lakken er tilsatt UV reflekterende stoffer som gjør det enkelt å finne merkestedene.

Produsenten har valgt å inkludere hele 10 000 mikromerker i en Securmark Pluss merking
Under normale omstendigheter vil båten identifiseres ved hjelp av den lett lesbare inngraveringen, men dersom forholdene krever det kan merkekoden verifiseres ved å avlese ett av mikromerkene. Alt som skal til for å identifisere din båt eller motor er å finne ett av disse.

Egne Securmark Pluss advarselmerker informerer om at båten er påført 10.000 mikromerker i tillegg til inngraveringen.

Alle ”Securmark Pluss”- forhandlere og politiet har utstyr for å finne og avlese mikromerker.

FORSIKRINGSFORDELER MED SECURMARK BÅTMERKING!
page516.jpg

Forsikringsselskapene har lenge opplevd fordelene med at båtene blir merket med Securmark, derfor gir de fleste rabatt i forsikringen hvis båten er merket. På enkelte båttyper er det også et krav at båt/motor er Securmark-merket for at forsikringsselskapet skal forsikre båten.

Mindre sannsynlighet for at båten stjeles
Forsikringsfordelene alene er ofte nok til at båtkjøpere velger å merke sin båt eller motor, men dette er egentlig bare et ekstra pluss for båteieren.
Den virkelige verdien ligger i at det er mindre sannsynlighet for at båten stjeles. Og det er dette som er hele grunnen til at forsikringsselskapene gir rabatt i forsikringen.

Med mindre sannsynlighet for at båten blir stjålet har forsikringsselskapene færre utbetalinger, derfor kan de gi rabatt på båter og motorer som er merket med Securmark.

Hvor mye rabatt gir forsikringsselskapene?
For å gi deg en pekepinn på hvilke fordeler merkingen gir, har vi under satt opp en oversikt over de rabatter vi kjenner til i de forskjellige forsikringsselskapene * :

page517.jpg
*) Vi tar forbehold om endringer i forsikringsselskapenes vilkår. Ta kontakt med ditt forsikringsselskap for dine rabatter og priser ved Securmark tyverimerking.

Forsikringsselskapene som nå sidestiller Securmark med RSSR er:

Gjensidige, If, Sparebank1, Terra, Trygg Hansa
Det skal også være mulig hos Vesta, men det vurderes foreløpig i hvert enkelt tilfelle.
I praksis betyr dette at Redningsselskapet ikke lenger er alene om den forsikringspålagte småbåtregistreringen. Dersom du kjøper båt og forsikrer den i et av de nevnte forsikringsselskapene kan du kontakte Securmark for å få tilsendt båtskilt og båtkort.

For å være registrert hos Securmark må båten først være merket med Securmark tyverimerking. Dette gjør vi for deg.

Informasjon om moringer

Moringer er enkle å legge ut, og dette kan enkelt gjøres fra en båt eller jolle.Du kan spare mye på å legge ut moringer selv i forbindelse med bryggeanlegg og båtfortøyninger. Dette er heller ikke så vanskelig og komplisert som mange tror.

Moringene som vi fører er spesiallaget for sitt formål. Moringene brukes til å feste fortøyningsbøyer og brygger til havbunnen. De er konstruert på en slik måte at de graver seg ned i havbunnen (hvis den tillater det) og holder bøya på vannoverflaten fast i riktig posisjon. Legg merke til mothakene (finnene) på moringen. Disse er korrekt dimensjonert og står i optimalt riktig vinkel for å gi moringen et maksimalt godt feste til havbunnen.

Når moringslinen eller kjettingen blir utsatt for drakrefter, vil gripetennene på moringen grave seg ned i sjøbunnen. Ved ytterligere belastning og sjøgang vil den fortsette å grave seg ned i bunnen.Moringstauet (eller kjettingen) festes til bøylen som er sveiset fast i moringen.

Vi leverer moringene i følgende størrelser: 6, 12, 25, 40 og 75 kg.

HVOR STOR MÅ MORINGEN VÆRE?
Vekt på båt eller brygge Størrelse på moringen i stille og beskyttet farvann Størrelse på moringen i værutsatte farvann
0 – 0,5 tonn 25 kg 40 kg
0,6 – 1,0 tonn 40 kg 75 kg
1,1 – 2,0 tonn  75 kg 75 kg
2,1 – 3,0 tonn 75 kg 75 kg + 40 kg
3,1 – 5,0 tonn  |   75 kg 75 kg + 75 kg

Tabellen over er kun en retningslinje og ingen form for garanti for at fortøyningen er korrekt i hvert enkelt tilfelle. Valg av størrelse på moring avhenger blant annet av bunnforholdene.

IKKE SÅ TUNG, OG IKKE SÅ VANSKELIG Å FRAKTE MED SEG SOM DU TROR

Når man tenker på en moring, så tenker mange på oljefat fylt med sement, gamle maskiner eller svære jernkonstruksjoner. Slik trenger det ikke å være og slik skal det heller ikke være.Det er ikke bare vekten i seg selv som sier noe om hvor god og funksjonell en moring er. Like mye som vekten er det moringens fasong og utforming som er viktig.Våre moringer er spesialkonstruert for å holde lav vekt og samtidig være best mulig til sitt formål. Moringene som vi leverer er ikke vanskelig å flytte på og frakte med seg. Fordi de er sirkelrunde er de enkle å trille. En person triller og forflytter en moring uten problemer hvis underlaget tillater det. Hvis man derimot skal ha moringen opp i bilen eller i båten, bør man være 2 mann for å løfte.

DETTE MÅ DU TA HENSYN TIL NÅR DU SKAL LEGGE UT MORING OG FORTØYNINGSBØYE:
  1. Båtens størrelse og tyngde
  2. Hvordan er bunnforholdene der moringen skal ligge?
  3. Er det sand, mudder, stein eller fjell på havbunnen?
  4. Varierer bunnforholdene mye?
  5. Hvor dypt er det der moringen skal legges ut?
  6. Er havbunnen jevnt like dyp i det området der moringen skal ligge, eller er det kløfter, stup og skråninger?
  7. Hvor langt er det til land eller andre båter fra der bøya skal ligge?
  8. Hvordan er vind- og strømforholdene der båten skal ligge?
  9. Skal dette være en permanent moring som skal ligge ute flere år eller skal den ligge ute kun en sesong?
VÅRE RÅD TIL DEG
  1. Når du først skal legge ut en eller flere moringer, gjør jobben ordentlig. Det vil du være glad for på sikt.
  2. Beregn alt du trenger til fortøyningen litt større og mer solid enn det du tror du trenger.
  3. Dimensjoner for større belastninger enn det utstyret normalt blir utsatt for. Det er med andre ord bedre å legge ut en litt for stor moring i stedet for en som er på grensen til å være for liten.
  4. Bruk gode dimensjoner på sjakler, kauser og klemmer.
  5. Velg en bøye i god kvalitet.
  6. Bruk moringstau (line) istedenfor kjetting. Moringstauet korroderer ikke, og har langt lengre levetid enn kjetting.

Hvordan skifte din Mercury propell med Flo-Torq II Hub System

Hvordan ferskvannspyler jeg min Mercury påhengsmotor? (nyere EFI modeller)

Hvor finner jeg modell og serienummeret på min Mercury påhengsmotor?

Hvilken stammelengde på motor krever båten min?

Avstand (høyde) på akterspeilet måles fra toppen av akterspeilet og ned til det laveste punktet på båten. Kjøl skal ikke medregnes dersom båt er utstyrt med dette. Mål er henholdsvis ca. 38 – 42 cm (15 tommer) for (S) kort stamme, og ca 48 – 52 cm (20 tommer) for (L) lang stamme og 63,5 cm (25 tommer) for (XL) ekstra lang stamme, og 76 cm for (30 tommer) for (XXL) ultra lang stamme. Høyde på akterspeil kan variere på forskjellige båtmerker.

Rett over propellen på utenbordsmotorer finnes en horisontal «finne» eller plate som heter antikavitasjonsplate. Denne skal ligge i noenlunde samme høyde som bunn av båt. (evt. litt lavere) for at propell og motor skal få nok vann til fremdrift og kjøling. Med forbehold om avvik på skrogformer og motormodeller som kan avvike fra referansemål. Er man i tvil anbefaler vi at man verifiserer dette med produsent eller forhandler av respektive båtmerke.

 

Veiledning for bruk og vedlikehold av batterier

For at et blybatteri skal fungere på tilfredsstillende måte gjennom hele sin levetid er det viktig at det pleies og vedlikeholdes på riktig måte. Under finnes noen av de viktigste punktene i denne sammenheng.

Valg av batteri:

Velg batteritype etter bruksområde:

Siden ulike typer blybatterier har forskjellige egenskaper, er det viktig å velge et batteri med de egenskapene som passer for ditt behov. Informasjon om riktig valg finner du i brukerhåndboken og i batterileverandørens anbefalinger.

Velg størrelsen på batteribanken etter strømforbruket:

Det er viktig at batteriet er stort nok (har tilstrekkelig med Ah) for å klare de utladningene det utsettes for. Anbefalt maksimal dyputladning vises under punkt 2.4. Dersom batteriet regelmessig utsettes for dypere utladning en det som er anbefalt, forkortes levetiden.

Vedlikehold og bruk:

1. Batterier skal være rene og tørre:

Støv/skitt og fuktighet på batteriet kan medføre krypstrøm og øke sjansen for  selvutladning

2. Kontroller at alle tilkoblinger til batteripolene er godt tilskrudd.

Oksiderte og/eller skitne poler og dårlig festede forbindelser kan medføre spenningsfall, varmeutvikling i tilkoblinger og kabler og til og med skade på polen. Om mulig, kontroller og juster elektrolyttnivået:

De batteritypene som er ”vedlikeholdsfrie” har ingen propper som kan åpnes og behøver ikke å etterfylles med vann. På batterityper som har propper som kan åpnes bør elektrolyttnivået kontolleres med jevne mellomrom (f.eks. en gang pr år). Ved lavt elektrolyttnivå når batteriet er fulladet skal man etterfylle med batterivann til et nivå på ca 5-10 mm over platene. I noen tilfeller finnes det en markering som viser anbefalt nivå. Unngå hyppige dyputladninger!

Under vises hvilke dyputladninger de ulike batterityper regelmessig kan tåle.

Få dyputladninger skader ikke, forutsatt at batteriet snarest lades opp igjen og ikke blir stående i mer eller mindre utladet stand.

Startbatterier kan lades ut til ca 75% av kapasitet gjenstår.

Marine & fritidsbatterier kan lades ut til ca 50% av kapasitet gjenstår.

Gel & AGM batterier kan lades ut til ca 30 % av kapasitet gjenstår.

3. Lad alltid batteriet snarest etter en utladning

La aldri batteriet stå utladet da det risikerer å få permanente skader pga sulfatering. Utladede batterier skal derfor alltid lades snarest mulig.

En enkel måte å bestemme batteriets ladetilstand på er å måle batterispenningen når batteriet er ubelastet. Hvis hvilespenningen går under 12,4V må batteriet lades omgående.

 

Et fulladet batteri har en hvilespenning på minst 12,6V.

Et halvladet batteri har en hvilespenning på ca. 12,2V.

Et helt utladet batteri har en hvilespenning på ca 12,0V.

Riktig ladespenning er 14,4±0,1V ved en omgivelsestemperatur på +25°

Ladespenning må økes med 0,3V for hver 10°C temperaturen senkes under +25°C

Vedlikeholdslading skal skje ved 13,8±0.1V og økes tilsvarende ved lavere temp.

Batterier som ikke brukes kan holdes fulladet ved å  bruke vedlikeholdslading. Spenningen bør være 13.8±0.1 V. Både for høy og lav spenning forkorter levetiden

Oppbevaring:

1. I båter som lagres på land skal forbruksbatterier kobles fra.

I båter som lagres på sjø med el.lensepumpe, må batteriene vedlikehold lades.

Små krypstrømmer kan på kort tid lade ut batteriet.

Feks. en krypstrøm på 40 mA lader ut 1 Ah pr døgn, det tilsvarer 30 Ah pr måned!

2. Hold batteriet oppladet:

Oppladede batterier er en forutsetning for lang levetid og sikker funksjon.

For å holde batteriet tilfredsstillende ladet under lagring kan det enten lagres med vedlikeholdslading (se punkt. 2.6) eller lagres frakoblet og så lades senest når hvilespenningen er på 12,4V.

3. Batterier skal lagres tørt og svalt, men frostfritt (et full ladet batteri tåler frost).

Behovet for oppladning minsker når batteriet lagres svalt. Selvutladningen halveres om temperaturen synker med 10ºC og  fordobles om temperaturen stiger med 10ºC.

Slik utfører du en 100 timer service med vinterkonservering av din Mercury 4-takt påhengsmotor

Dette er en step by step guide for å utføre 100 timer service på bærbare Mercury 4-takt påhengsmotorer for hands-on “gjør det selv” vedlikehold av din påhengsmotor.

Det er 5 deler med en indeks på starten av hver del.

Hvordan benytter jeg tilt og transportstøttefunksjon på min Mercury F 8 – 9.9 4-takt påhengsmotor

Kan jeg benytte kredittkort i deres butikk?

Ja, vi tar de mest vanlige kredittkortene (ikke American Express). Dersom du benytter et kredittkort på beløp som overstiger kr. 5.000,- vil et gebyr på 2% av kjøpesum legges til på totalbeløpet.

Tilbyr dere finansiering eller betalingsutsettelse?

Ja, vi tilbyr begge deler 🙂 Klikk deg inn på Link til finansiering for mer informasjon om dette.

Batteriet er tomt for strøm

I batteriet pågår det alltid en viss kjemisk aktivitet som innebærer at de utlades av seg selv. Dette kalles selvutlading og har vanligvis ikke noe å si fordi aktiviteten i et friskt batteri er så lavt at det ikke merkes. Unntaket er hvis batteriet står ubrukt i lengre tid (selvutlading), komponenter som er permanent tilkoplet batteri utenom hovedstrømbryter (eksempelvis el. lensepumpe, alarmsystem, lanterner, sensorer, etc) eller dersom hovedstrømbryter i båt ikke er frakoplet.

Ved lite bruk av båt i sesong eller f.eks. vinterlagring av batterier som kun brukes om sommeren vil selvutladingen merkes. Man bør derfor kontrollere batteriets tilstand med jevne mellomrom og lade det hvis spenningen synker til under 12,5 V. I ytterste konsekvens kan dette medføre at batteriet selvutlader seg helt ut, noe som i visse tilfeller kan medføre at batteri eller celler kortslutter og som kan medfører at batteri blir defekt. Husk også at man må påberegne lengre tid for lading dersom det er kaldt. Dette fordi batteriet får en høyere motspenning ved lavere temperaturer.

Påhengsmotoren starter ikke

Har du sjekket følgende?

  • Er dødmansknappen på «RUN/ON» eller er dødmanssnor/klype påsatt hvis du har en slik løsning?
  • Står motoren i fri? Prøv å lirke litt på girspaken. Mange motorer har en sensor som gjør at motor ikke kan startes når den står i gir.
  • Er det strøm på batteriet? Les egen «spørsmål og svar kategori vedrørende batterier/selvutladning»
  • Er hovedstrømmen på? Ofte er dette merket med grønn farge for «på» og rødt for «av» på en hovedstrømbryter.
  • Er bensinkranen på (gjelder mindre motorer)?
  • Er luftingen på bensintanken åpen (gjelder mindre motorer)?
  • Har du pumpet bensin opp til motor (bensinblære)?
  • Er det mulig at du har fått vann i drivstoff eller drivstofftank?
  • Er batteriet tilkoblet? Se over polsko på batteriet +/-.

Vi håper at dette har hjulpet deg. Vennligst ta kontakt med vårt servicesenter dersom du fortsatt opplever problemer med noen av våre produkter på: service@bakken-motor.no

 

Kan jeg oppgradere effekt på Mercury eller Suzuki 9.9 4-takt påhengsmotor?

Ja, man kan enkelt oppgradere de nye EFI sport modellene fra Mercury og Suzuki. Mercury 10 EFI Viking XS kan meget enkelt oppgraderes til 15 hk ytelse. Dersom man ønsker 20 hk ytelse så må ECU (hjerne) skiftes ut. Suzuki DF 9.9 Sport (EFI) kan også enkelt oppgraderes til 15 hk ytelse ved å skifte en “restrictor” på innsug. Ønsker man 20 hk ytelse på denne  modellen, så må motorens ECU (hjerne) skiftes ut i tillegg til ny restrictor. Et skifte av propell er i visse tilfeller nødvendig for å få riktig turtall på motor eller for å unngå at motor går i turtallssperre.

Send generell forespørsel

Dersom du ønsker mer informasjon eller et pristilbud på noen av våre produkter, send oss en henvendelse her.